Tre distanseryttere fra HRK red til godkjent i Sverige

Postet av Hadeland Ride og Kjøreklubb den 15. Mai 2012

Bak fra venstre: Lene Hammeren, Hilde Berg og Yvonne B. Strøm. Foto: Mattias Malmgren

Under et 2 milsritt i Aurskog i april ble jeg overtalt til å være med å ri distanseritt i Sverige 5. mai. Det skal sies at jeg var ikke vanskelig å overtale, i tillegg visste jeg at flere nordmenn skulle dit. Og det er alltid moro å reise sammen på stevne, men allikevel var jeg litt spent ;)

 
Vi reiste alle sammen til Sverige på fredagen. Selv kjørte jeg til Mogreina og delte transport videre derfra med Lene Hammeren (HRK). Jeg vil samtidig nevne at Lene har lært meg enormt om denne ridegrenen, og jeg lærer masse ennå ;) Lene er landslagsrytter og har laaang erfaring innenfor distanse. Det hun ikke vet om sporten/grenen er det ikke vært å vite ;)

Vel framme i Sverige på kvelden ble hestene satt på stallen før vi inspiserte stevneplassen. Vi satte ut vannbøtter etc. Dette for å få ønsket plass og spare tid på stevnedagen. I tillegg var det greit å få et overblikk over hvor alt var: veterinæsjekk, start/etappemål/målgang, vann, kiosk og wc (viktig ;P) Hestene fikk seg en rusletur sent på kvelden, og flere naboer kikket ut av dørene for de lurte vel på hva i allverden som skjedde ute i nattemørket :)
Stevneplassen. Foto: Mattias Malmgren

Hvis noen lurer på hvordan man overnatter selv, det ble enkelt og provisorisk. Men vi sov godt ;)

Lørdag og stevnedag. Vi ble ønsket velkommen med det norske flagget hengt opp ved siden av det svenske :) Og du verden så glade de var for norsk deltakelse!
I sekretariatet fikk vi utdelt bl.a. startnr, rittkart og veterinærkort. Veterinærkortet må vi ha med oss gjennom hele rittet. Alle "våre" hester gikk gjennom forkontrollen hos veterinær. Her sjekkes hestepasset og chip, hestens puls, væskeballanse, tarmlyder, slimhinner, ømhet/sår og generelt inntrykk av hesten (våken, sliten). Disse sjekkene blir bedømt med bokstaver:
A=meget bra, B=bra, C=godkjent og D= ikke godkjent. 

Først ut til start var klasse 1, og vi i klasse 2, 1 time senere. I tillegg var det 3 klasser til som startet fortløpende etterpå.
Løypa gikk på kryss og tvers i et 55 kvm naturreservatet i Hökensås. Hilde, Lene og jeg red sammen denne etappen. I tillegg til ei svensk rytter. Først red vi 32 km, så inn til etappemål. Da har vi 20 minutter på oss for å vise hesten for veterinærkontroll. Pulsen skal ikke overstige 60 slag i minuttet (4 slag mindre enn i Norge, og det kan ha mye å si). Det er også pause, og det gjelder å få i hesten vann og gjerne litt påfyll av energi og salt. Og Selvfølgelig er det viktig at rytter også får påfyll :)

Neste etappe var på 18 km. I og med vi kom litt ulikt inn til selve etappemål og vet.kontroll, red vi ut hver for oss på siste etappen. Arielle gikk og ropte på transportvenninnen sin en god stund, og det gikk sakte fremover... Da blir meterne lange... Vår svenske venninne tok oss igjen, men det var "feil" hest å henge på for Arielle. Men da vi kom til plassen hvor hestepasserne stod fikk hesten påfyll av vann og salter fra vår svenske venninne. Tusen takk :) Det gjorde susen i tillegg til at Lene og Arizona kom. Arielle fikk opp giret litt og den siste mila gikk litt raskere, heldigvis. 

Vel inne til målgang etter 5o km, gikk hesten greit igjennom sluttkontrollen, og rittet var godkjent. Vi red ikke fort, men det viktigste er at hesten har hatt en god opplevelse av rittet (sittat Lene H.). Og uansett er jeg storfornøyd med meg selv og hesten, og det er vel viktigste ;) Jeg er ikke på nivå med de beste, men jeg synes det er moro og trene hest for distanseritt og starte stevner. Jeg har satt meg mine mål, og selvfølgelig er jo et av målene å forbedre seg på hvert ritt i tillegg til - Å FULLFØRE ER Å VINNE :) 

I Sverige får alle som rir godkjent diplomer, det er kun de plasserte som får sløyfer. Selvom diplomen legges i en skuff er det alle de gode og hyggelige opplevelsene og erfaringen man husker og tar med seg fra rittet. Og etter endt rittdag uansett om man er sliten og lei eller ei, er man allerede i gang og planlegge neste ritt. Det sier vel mer enn nok om iveren hehe :)
Tusen takk til Lene for at vi fikk kjøre med dere :)

Fra Norge deltok disse ekvipasjene:
Klasse 2 - 50 km
Hilde Berg / Redman (HRK)
Lene Hammeren / Arizona (HRK)
Yvonne B. Strøm / Arielle II (HRK)

Klasse 1 - 80 km
Tonje Danielson / Kajo (SKIP)
Silje Løkken / Blue Khanaria (ALTA)
Nora Røed / PA Shah Naja (SØRK) men er familiemedlem hos HRK ;)
 
Alle de norske fikk godkjente ritt :)

Far og datter, Anders og Nora Røed. De rir henholdsvis for Hadeland og Sørkedalen. Foto: Mattias Malmgren

Hentet fra heftet: Distanseridning -  en innføring for nye ryttere:

HVA ER DISTANSERIDNING?

I distanseridning kan du kombinere ønsket om å ri i skog og mark, med lysten tilå konkurrere. Det finnes kanskje ingen hestesportsgren som er åpne for absoluttALLE på samme måte som distanseridning. Her kan du velge å ha en hyggeligog sosial mosjonsidrett, eller å bli en høytpresterende maratonekvipasje.

Distanseridning vil si ridning over lengre distanser for å prøve hestensutholdenhet og hurtighet. Samtidig skal rytterens kjennskap til hesten, densgangarter og evne til å ta seg frem i terrenget prøves. Et distanseritt ris somregel på tid, og den som har brukt kortest tid på distansen, vinner.

Distanseritt er en prøve på hestens utholdenhet og kondisjon. Derfor erveterinær overvåking av konkurransen viktig. Hesten kontrolleres før, underveisog etter rittet. Veterinæren sjekker blant annet puls, bevegelser, ømheter ogallmenn kondisjon. Hestens allmenn tilstand skal være i orden til enhver tid,dette gjelder også etter målpassering. Et viktig motto for sporten er ”Å fullføre er å vinne”.
Distanse er den grenen som vokser raskest innen hestesport i verden.

 


Kommentarer

Logg inn for å skrive en kommentar.